Det var en lørdag om våren

Mildt vær, rolig vann, flaksende sommerfugler

Den velluktende brisen snublet over kronbladene

Fiskene holdt fest i dammens lyssirkler

Og fuglene skrek av glede

En mor flettet sin datters hår

So ro, lille barn; So ro, lille barn…

Jenta rødmet

Smilerynkene rundt munnen kom frem

Latteren fylte enga

Solen kjærtegnet den delikate huden

og vinden rusket i det lange håret

Pusten hennes sirklet opp og blåste liv i enga

Grønt blod spratt opp i stilkene

Vekstene strakk seg mot himmelen

Noe senere

og på kun et øyeblikk

Himmelen brølte

Sletten ble svart og store haglkuler

rev i stykker de unge olivenbladene

Sollyset skled rolig og slo seg ned ved kanten av dammen

Vannet sprutet opp, fiskene fikk vinger og gråten rant av fuglene

Den lille jenta hadde tapt hjertet

til en rød tulipan i en skråning

som den sovende minen hadde vært forelsket i

i over tretti år!

Lørdagen fløy, ble strukket, ble rund

og gjentok seg alle dager …

—

Oversatt fra persisk til norsk av Mohammad M. Izadi, og gjendiktet av Øyvind Berg.

—

👉Published on Forfatternes klimaaksjon

—